Leder i styringsgruppa er varaordfører i Kristiansund kommune, Berit Frey. Styringsgruppa har mandat til å prioritere prosjekt innenfor planlagt portefølje og sikre at gjennomføringen skjer i tråd med føringer gitt i proposisjonen innenfor gitte rammer. De gir også råd om premisser og utførelse i fasen før lokalpolitisk behandling.
Hvorfor trengs bypakken?
Det vil skje store, positive endringer i Kristiansund de neste årene, bl.a. med bygging av Campus, Normoria og nye skoler. Transportsystemet må utvikles for å forsterke den positive utviklingen som forventes, og dette er noe av bakgrunnen for bypakke Kristiansund.
Bypakke Kristiansund er et samarbeid mellom Kristiansund kommune, Møre og Romsdal fylkeskommune og Statens vegvesen, der de tre offentlige veieierne samarbeider for å utvikle et effektivt, trygt og miljøvennlig transportsystem for framtidas Kristiansund. Bypakken inneholder både prosjekter på riksveg, kollektivtiltak på fylkesvegnettet og en rekke byutviklingstiltak på kommunale veier, og skal bidra til at det er sammenheng mellom byutviklingen og utvikling av transportløsningene og legge grunnlaget for at mer av veksten i persontransport kan tas med kollektivtrafikk, sykkel og gange.
Kristiansund har en ambisjon om at sentrum skal videreutvikles som et attraktivt og fremtidsrettet regionssentrum med et pulserende folkeliv. Bypakken er et viktig bidrag i dette, som legger til rette for mer miljøvennlig transport, og skaper bedre forhold for de som går sykler og reiser kollektivt. Bypakken støtter også om utviklingen av Kristiansund med nye skoler på Goma og Omsundet, bygging og utvikling av Campus og Normoria i sentrum og skal gjøre det bedre å bo, besøke og jobbe i byen.
Bypakken skal bidra til at Kristiansund har et pålitelig og effektivt transportsystem for alle transportformer, gjennom å utbedre et sårbart transportsystem i en arealknapp bysituasjon, bidra til et framtidsretta kollektivtilbud som legger til rette for økt bruk av kollektivtransport, sykkel og gange. Bypakken skal gi et bedre og tryggere tilbud for myke trafikanter.
Når starter riksvegtiltakene i bypakken?
Dette er den planlagte rekkefølgen på prosjektene:
-
Trollsvingen-Røsslyngveien og kollektivfelt Goma-Atlanten (antatt anleggsstart andre halvår 2024)
-
Vikansvingen-Kontrollplassen (antatt anleggsstart andre halvår 2025)
-
Rensvik undergang-Rensvikkrysset (antatt anleggsstart første halvår 2027)
-
Rensvikholmen gang- og sykkelveibru (antatt anleggsstart andre halvår 2028)
-
Persløkka gang- og sykkelveibru (antatt anleggsstart andre halvår 2028)
Styringsgruppa anmoder også om at Statens vegvesen arbeider for at prosjekt 3 Rensvik undergang-Rensvikkrysset og prosjekt 4 Rensvikholmen gang- og sykkelveibru, skal få en så tidlig anleggsstart som mulig. Dette må sees i sammenheng med avklaringer av blant annet økonomisk risiko for Vikansvingen-Kontrollplassen.
Hva betyr den tilrådde rekkefølgen for fremdriften til bypakken?
Riksvegprosjektene i bypakken er planlagt slik at de største og mest omfattende prosjektene prioriteres først, samtidig som unødvendige belastninger for trafikantene skal unngås i prosjektperiodene.
Prosjekt 1 vil gi god tilrettelegging for gående, syklende og kollektivtrafikk på langs og på tvers av riksveg 70.
Prosjekt 2 er det klart største tiltaket i bypakken. Den nye traseen og de trafikale løsningene i prosjektet vil gi bedre fremkommelighet, redusert reisetid og bedre trafikksikkerhet for alle trafikanter på strekningen. Den vil også gi bedre forhold for gående, syklende og kollektivtrafikk langs strekningen.. Prosjektet må komme ut i markedet tidlig for å få bedre oversikt over kostnadsbildet totalt. Når entreprisen for dette prosjektet er i gang kan det vurderes om lavere prioriterte tiltak i bypakken skal startes tidligere.
Prosjekt 3 bygger både Rensvik undergang og Rensvikkrysset samtidig fordi tiltakene skal foregå på samme område, og vil påvirke hverandre. Dette prosjektet vil gi økt trafikksikkerhet, bedret trafikkavvikling og vil bidra til å bedre forholdene for gående, syklende og kollektiv-reisende på Frei.
Prosjekt 4 vil bidra til at området får et mer trafikksikkert og sammenhengende gang- og sykkelveinett mellom Rensvik og sentrumsnære områder og arbeidsplasser. Prosjektet deler ikke område med de andre tiltakene i Rensvikområdet. Dette gjør at brua kan realiseres på et senere tidspunkt om dette er nødvendig på grunn av totaløkonomien i bypakken.
Prosjekt 5 vil skape et bedre gang- og sykkelveinett som har høyere kvalitet og er mer trafikksikkert mellom Daleområdet og de sentrumsnære områdene og arbeidsplassene. Prosjektet deler ikke område med de andre tiltakene for Vikansvingen-kontrollplassen, som gjør at bruakan realiseres på et senere tidspunkt om dette er nødvendig på grunn av totaløkonomien i bypakken.
Slik blir prosessen med bompenger for bypakken
Styringsgruppen for Bypakke Kristiansund har lagt til grunn en del forutsetninger for det videre arbeidet med bypakken, blant annet grunnlaget for bompengene i bypakken. Det tas sikte på at saken om bompengetakst og rammer behandles av bystyret i april 2023, med mål om endelig vedtak i fylkestinget i juni 2023.
Når bompengesaken er lokalpolitisk vedtatt blir den sendt til en ekstern kvalitetssikring av styringsgrunnlaget og kostnadsoverslaget, som gjøres for alle bompengeprosjekt. Når den er godkjent skal Statens vegvesen lage en bompengeproposisjon som sendes til Samferdselsdepartementet for behandling i løpet av vinter/vår 2024. Denne prosessen tar vanligvis ca. seks måneder. Til slutt blir saken behandlet i Stortinget. Målet er at bompengeproposisjonen for Bypakke Kristiansund vedtas før sommeren 2024.
I tillegg til et spleislag mellom stat og lokale myndigheter er bompenger en forutsetning for å kunne realisere Bypakke Kristiansund, slik det er med alle andre bypakker her i landet. Stortinget har bestemt at bompenger skal brukes for å være med å finansiere bygging og oppgradering av veiene mellom byene våre og for å finansiere vei-, kollektiv- og sykkelsatsing i selve byområdene. Kristiansund bystyre og Møre og Romsdal fylkesting har gitt sin tilslutning til at det skal benyttes bompenger for å realisere Bypakke Kristiansund gjennom tidligere prinsippvedtak.
Hva er grunnlaget for bompengene?
Styringsgruppen tilråder en skilttakst på 30 kroner og en nedbetalingstid på om lag 10 år.
Kjøretøy som passerer bommene er delt inn i to grupper: Takstgruppe 1 er lette kjøretøy som kan ha en totalvekt til og med 3500 kg, og kjøretøy i kjøretøygruppe M1, som har maksimum åtte sitteplasser i tillegg til førersetet (bobiler, campingbiler og noen andre større personbiler). Takstgruppe 2 er alle kjøretøy over 3500 kg tillat totalvekt, ekskludert kjøretøyene i takstgruppe 1.
Skilttakst er pris uten rabatter, og den prisen som vil vises på skiltene. Den reelle prisen bilistene betaler avhenger av hvilke rabatter de kvalifiserer til. Prisen som vises på skiltene er gjeldende for takstgruppe 1, takstgruppe 2 betaler det dobbel skilttakst (60 kr fullpris).
Bombrikke er nødvendig for å kvalifisere til rabatter. For takstgruppe 1 vil brikke gi 20 prosent rabatt per bompassering. Nullutslippskjøretøy i takstgruppe 1 får 30 prosent rabatt av ordinær takst etter brikkerabatt. Takstgruppe 2 får ikke rabatt for å ha brikke, men kjøretøyene som er nullutslippskjøretøy får 50 prosent rabatt.
Det innføres timesregel, som betyr at alle bompasseringer med et og samme kjøretøy i løpet av en time etter første bompassering ikke faktureres. Det settes også et passeringstak på 60 passeringer per kalendermåned, som betyr at etter en bil maks kan bli belastet for 60 betalingspliktige bompengeavgifter i løpet av en måned. Ordningene gjelder både kjøretøy i takstgruppe 1 og 2.
Bommene blir plassert ved Nordsundbrua og Rensvik-holmen.